For å kunne tillate kommersiell fangst av hittil lite utnyttede marine ressursene, må bærekraftskravene som fiskeriforvaltningen er fundert på, være oppfylt.

Av Ingunn Marie Holmen.

Til det trengs mer kunnskap om biomassene og økosystemene de er en del av. Hav- og fiskerinasjonen Norge har vært i hardt medievær. Det er satt et kritisk søkelys på hvordan menneskeheten utnytter havressursene.

I et innlegg i Fiskeribladet 16. april, trekker fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen frem tre viktige områder som Norge jobber systematisk med for å ta vare på livet i havet: Forvaltning, fiskerikriminalitet og søppel i havet. Et fjerde område hvor Norge tar ansvar, er forskning på havet og livet i det.

Denne artikkelen beskriver hvordan forskning kan bidra til å høste mer fra havet på en bærekraftig måte.

Høyverdig proteinkilde

Den biomarine industrien i Norge trenger mer marint råstoff til produksjon av mat og fôringredienser. De fleste kjente fiskeressursene er allerede godt utnyttet, men det er et potensiale for økt verdiskaping gjennom å høste på lavere trofisk nivå, for eksempel mesopelagisk fisk, krill, raudåte og andre dyre- og planteplanktonarter. Disse artene kan ernæringsmessig erstatte soya som høyverdig proteinkilde i fiskefôr.

Dette er noe av bakgrunnen for etableringen av SFI Harvest. SFI Harvest er et senter for forskningsdrevet innovasjon med mål om å utvikle ny kunnskap og teknologi for ansvarlig høsting og foredling av marine arter på lavere nivå i næringskjeden. Senteret har prioritert seks områder hvor det skal gjøres en betydelig FoU-innsats av forskningsmiljøer, forvaltning og industri i fellesskap:

Kartlegging av marine ressurser, økosystemdynamikk, beslutningsstøtte, høstingsteknologi, foredling, forvaltning og bærekraftige forretningsmodeller. Vi er ikke de første som forsker på dette, men vi er de første som rigger oss langs hele verdikjeden fra kartlegging av biomassen til produkter til marked.

Vet for lite

Hittil har det vist seg vanskelig å få lønnsomme fangster av mesopelagisk fisk. Vi vet for lite om utbredelsen og tettheten av disse biomassene. Forsøksfiske viser likevel at det er mulig å fange noen mesopelagiske arter i rimelig store mengder.

SFI Harvest vil konkret bidra til å utvikle teknologi for å identifisere og kartlegge lønnsomme forekomster. Videre skal vi utvikle modeller for økosystemene i havet som beslutningsstøtte for fiskefartøyene, og et grunnlag for en bærekraftig ressursforvaltning og verdiskaping.

Biomasse-estimering og fangstteknologi må videreutvikles for å høste effektivt og skånsomt for miljøet, samtidig som kvaliteten ivaretas slik at råstoffet utnyttes maksimalt under foredling om bord og på land. I tillegg må innholdet i artene analyseres, både når det gjelder næringsstoffer og uønskede stoffer, for eksempel miljøgifter.

Dette er forutsetninger for å skape et marked for næringsmidler og råstoff basert på mesopelagiske ressurser, enten direkte som mat eller som en kilde til marine oljer og proteiner.

Bærekraftige forvaltningsplaner

Ingen nye fiskerier kommer i stand uten at det etableres bærekraftige forvaltningsplaner for ressursene, og SFI Harvest skal bidra med kunnskap, data og modeller til dette. En driver for økt bærekraft i biomarin sektor er mat- og fôrindustriens krav til at nye råvarekilder skal ha dokumenterte, positive miljøeffekter.

En tverrgående aktivitet i senteret vil være å utvikle verktøy for å kunne måle hvor godt verdikjedene tilfredsstiller slike krav.

Lete- og fangstteknologien som utvikles i SFI Harvest vil kunne gjøre dagens kommersielle fiskerier mer effektive og miljøvennlige. Et eksempel er behovet for å utvikle fiskeredskaper som skåner havbunnen. Senteret skal også utforske metoder for aktivt finne og fjerne plast fra havet. Metodikken som skal utvikles for å finne de små organismene i havet, kan også være en viktig del av løsningen for dette miljøproblemet.

Noen mener det er forbundet med for stor risiko å høste på lavere trofisk nivå. Dette tar vi på alvor i SFI Harvest. Vi skal ikke ta maten fra hverken torsken eller pingvinene – som er storspisere av krill.

Vi trenger mer objektiv kunnskap om den finstilte balansen i havet, som også utfordres av klimaendringene. Økt fiskeriaktivitet skal ikke skape nye miljøproblemer. Vi må høste mer kunnskap før vi kan høste mer fra havet.

Kommentar først publisert i Fiskeribladet.